/\

ANNONSE

Foto: Samuel Unéus

Folk

Dette er filmskurken David Dencik

På film og TV spiller han skurker, slik han gjør i den nye James Bond-filmen, No time to die. I virkeligheten er han en familiemann.

Han er en av Skandinavias travleste skuespillere. Han har jobbet med A-listeregissører som Steven Spielberg, Jane Campion, David Fincher og Tomas Alfredson. Men likevel kan David Dencik gå uforstyrret på gaten i Stockholm eller København. Det er få som gjenkjenner ham, og færre som maser om autograf.

– Kanskje jeg ikke er fotogen nok, foreslår han og ler. – Men alt kan endre seg etter den nye James Bond-filmen. Den kan ha en effekt.

Dencik säger att hans förhoppning är att få göra färre men större roller i engelskspråkiga filmer.

Vi er enige. Dencik får nemlig en stor rolle i No Time to Die, den 25. filmen om James Bond. Hittil har det vært få detaljer å hente om rollefiguren hans, men svensk presse melder at han spiller en av skurkene.

Han sier det er en velkjent sak at skandinaver i Bond-filmer spiller skurkeroller. Og skurkeroller har Dencik lang erfaring med.

Dencik bor i København med kona og barna på to og fire år. For å komme seg unna alt som har med film og TV å gjøre, reiser de hvert år noen uker på hytta i Tyresö i utkanten av Stockholm. Men han er ikke helt sikker på hvor lenge han har pause fra jobben. Bond­produksjonsteamet kan kontakte ham når som helst med varsel om at de har booket billett på neste fly til London dersom de trenger ham på 007-settet i Pinewood Studios.

– Vi kjørte hit fra København og så frem til flere uker med uavbrutt ferie.

Da de hadde kommet til byen Gränna, tre timer sør for Stockholm, plinget det inn en e-postmelding på telefonen – Dencik var ventet i London tidligere enn først antatt.

Men denne gangen vil han ta med familien.
 

– Jeg har leid en leilighet, og vi skal bo der i en uke.

Skuespillere som jobber utenfor hjemlandet, forstår at de noen ganger må kaste seg rundt og reise til et annet land på kort varsel. Er det kortvarige jobber, reiser Dencik alene, slik at det blir som en kort soloferie. Når han er alene på hotell, pleier han å ligge i badekaret og se på TV – fornøyd som en fisk i havet, må han innrømme.

På mer langvarige jobber, slik som innspillingen av sesong to av miniserien Top of the Lake i Sydney, begynte han å forstå presset som kona Sofie kjenner når hun må være alene og samtidig skal satse på sin juridiske karriere i København.

– Det er vanskelig å være alene og passe to små barn. Det er tøft for den som må bli igjen, å ta seg av to barn som kaster opp, blir stukket av veps eller slåss. Derfor sørger vi for at hele familien blir med hvis jeg får en større rolle i en utenlandsk TV-serie.

Siden gjennombruddsrollen i en kortfilm i 2000 har Dencik, 44, spilt i over 90 filmer og TV-serier, samtidig som han også rekker å spille i teaterstykker på blant annet Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm.

– Jeg har likt å opptre helt siden jeg som liten hermet etter Tintin og Albert Åberg, slik barna mine gjør i dag. Men det har vært en lang reise før jeg fikk realisert drømmen om å opptre foran et publikum.

Da han var baby, flyttet den svenske familien med far Lars Dencik, professor i psykologi, og mor Kerstin Allroth, filmhistoriker, til København. Der vokste David opp sammen med broren Daniel, som i dag er forfatter og regissør. Da David var 25 år, returnerte han til Stockholm for å studere på Stockholms dramatiska högskola.

Dencik fikk gode tilbakemeldinger på rollen som advokaten Peder Sander i den store Netflix-satsingen Quicksand. Foto: Netflix

Kort tid etter eksamen fikk han jobb på Kungliga Dramatiska Teatern. Noen år senere, da kontrakten måtte fornyes, bestemte han seg for å finne jobb andre steder. Han fikk to svært attraktive tilbud: ett fra Danmark om å spille mot Trine Dyrholm i filmen En soap, og ett fra Sverige om å spille hovedrollen i Lasermannen, en miniserie om den rasistiske seriemorderen John Ausonius. En soap fikk mye oppmerksomhet og gode anmeldelser på filmfestivalen i Berlin, men det var Lasermannen som ble Denciks gjennombruddsrolle i Sverige.

Akkurat nå spiller han en lignende rolle i den svenske filmen Quick. Filmen er basert på den sanne historien om Thomas Quick, som ble dømt for flere mord. Etter omfattende undersøkelser av gravejournalisten Hannes Råstam, som skrev boken Thomas Quick: Så skapas en seriemördare, ble det imidlertid klart at Quick ikke hadde begått noen av mordene han var dømt for. Han hadde tilstått under innflytelse av tunge medikamenter under et opphold på et psykiatrisk sykehus. Saken fikk stor oppmerksomhet, og Quick ble løslatt. Han bruker i dag sitt opprinnelige navn, Sture Bergwall. Filmen ble regissert av Mikael Håfström, som også lagde den Oscar-nominerte filmen Ondskapen i 2003.

Dencik forteller at interessen for å spille Quick kom da Råstams bok ble publisert i 2012. – Hva skjedde? Hvorfor tilstod han? Hvordan kunne han bli trodd? Jeg trodde at rettssystemet var bedre enn som så. En mann på psykiatrisk avdeling burde ikke regnes som det mest troverdige vitnet. Bergwall ble syndebukken for mordene når han fremdeles var på psykiatrisk sykehus, og der kom også tilståelsen på alle tiltalene som ble presentert for ham.

– Forberedelsene til rollen startet da jeg leste boka. Jeg kunne se meg selv i hovedrollen, men identifiserte meg faktisk mer med journalisten Råstam. Boka rystet meg. Det virket som at man ikke kunne stole på noen. Ikke politiet, ikke psykiaterne, ikke svensk høyesterett, og heller ikke journalistene. Sverige har hatt altfor stor respekt for autoriteter. Thomas Quick-saken er en tragedie for Sverige, et justismord.

Dencik spelade huvudrollen i filmen Lasermannen, som bygger på den verkliga berättelsen om John Ausonius.

I løpet av innspillingen kommuniserte Dencik med Sture Bergwall via e-post, men de to møttes aldri.

Det var en lærdom han fikk da han spilte John Ausonius, morderen som brukte rifle med lasersikte for å skyte immigranter. – Jeg ville møte Ausonius, men produsenten sa nei. Gjerningsmannen skulle ikke få mulighet til å påvirke prosessen. Jeg brukte samme innfallsvinkel med Quick.

Dencik er klar over at filmen kommer til å skape debatt. Han lurer på om filmene om Astrid Lindgren og kultsangeren og skuespilleren Ted Gärdestad hadde fått mer oppmerksomhet dersom de hadde fått store avisoverskrifter før de ble lansert. Han håper dette skjer med Quick og at filmen kan få publikum til å ville lære mer om denne viktige saken.

Dencik har alltså spelat två av Sveriges mest kontroversiella brottslingar. Men finns det någon roll han skulle tacka nej till? 

Nå som Dencik har spilt to av Sveriges mest kontroversielle personer, er det noen rolle han ville ha takket nei til?

– Det er filmer som jeg ikke ønsker å lage, for eksempel der man forherliger vold. Men slike filmer er det få av. Jeg avslo en gang en rolle av personlige grunner, i en film som het Fatima. Den handlet om bønn og hvordan bønn kan skape fred i verden. Det er kanskje mennesker som mener at bønn fungerer på denne måten, men jeg er ikke blant dem.

Dencik er mest fornøyd med roller på teater eller film som «setter søkelyset på kulturpolitikk», som er en tradisjon innen svensk film. 

Filmer og serier som han har vært med i, blant annet Chernobyl, Quick og Quicksand, er produksjoner som det går an å lære noe av. Opplysende filmer er kanskje på vei ut, men ifølge skuespilleren er de del av en god svensk tradisjon.

– Hvis det gjøres riktig, kan resultatet bli noe nytt og spennende. Den beste tilbakemeldingen er når publikum prøver å finne ut mer om det man prøver å få frem, og at det dermed skapes en bredere debatt.

Men det er selvfølgelig også filmer som er ren underholdning, blant annet den kommende Bond-filmen No Time to Die. Om arbeidet med denne sier Dencik: – Det er nok det nærmeste man kommer å være kongelig i filmbransjen. Spesielt i Storbritannia, der det meste spilles inn. På vei til mitt første møte med regissør Cary Fukunaga gikk jeg forbi Buckingham Palace. Det var midt i en militærparade, og de spilte temaet fra Skyfall.

Han synes at tidligere Bond-filmer var – nesten som barnefilmer, men Daniel Craig har gjort noe mer seriøst med filmene. Han kan spille sårbar, og han kan bli forelsket. Før de nye filmene mente jeg at Bond ble litt for latterlig.

Men hvordan tror han den nye Bond-filmen vil påvirke den videre karrieren? – Spør meg igjen om to år, svarer han. – Jeg håper den vil endre ting. Jeg tror den vil gjøre det. Bond når jo ut til hele verden. Det jeg vil nå, er å ha færre, men større roller i engelskspråklige filmer. Det eneste ønsket mitt er at de skal være relevante.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk